Svein Roger Dahlen

Naturfotograf

Archive for ‘mai, 2014’

Liv i ugleskogen

Søndag tok jeg turen tilbake til ugleskogen for å se hvordan det hadde gått med haukuglefamilien. 

Det lå fortsatt mye snø i ugleskogen og det vekslet mellom snø og vassblaute myrer, men heldigvis bar vårsnøen meg og en tunglastet sekk. Det ble likevel en svett tur innover mot haukuglefamilien. Da jeg nærmet meg reiret, begynte uglene å varsle. I rekordfart krøp jeg inn i det medbrakte pop-up-teltet. Det roet uglemor og uglefar.

_DSC2684

På en av greinene i den gamle, vridde reirfurua satt det et nøste av en ugleunge. Hadde uglemor kun fått fram en unge? Heldigvis stakk en annen ugleunge hodet ut av reirhullet i vårsola. Etter en times tid kom ugle nummer tre klatrende opp stammen på reirtreet og satt seg på en avbrutt grein et par meter over skogbunnen. Mens jeg satt og studerte nøstene, kikket plutselig to ugler ut av hullet i den gamle furua. Nå var de fire ugleunger.

_DSC2487

_DSC2639

_DSC2619

_DSC2636Utpå dagen hørte jeg en eller to ugleunger til som ropte etter mat fra noen skjeggete graner litt lenger unna. Det var gøy å se at de stod bra til med haukuglefamilien og at uglemor og uglefar hadde fått frem fem-seks nøster.

_DSC2666

_DSC2694

Rypejakt

I helga var jeg så heldig at jeg fikk være med Trond Hovland Olsen på rypejakt i øvre Telemark.

Det var fortsatt mye snø i fjellet og isen lå som et lokk over vannene, men i enkelte solhellinger kunne vi se at våren var i anmarsj. Der strakk lyng og gress seg mot vårsola. Trond og jeg stod opp rett etter soloppgang lørdag morgen for å få med oss morgenlyset, men det var lettere sagt enn gjort å finne lirypene. Først da sola stod høyt på himmelen og lyset var blitt hardt fant vi en samarbeidsvillig rypestegg. Den gikk og beitet på en av de få bare flekkene i fjellbjørkeskogen. Det var herlig å høre steggene som klukket rundt oss. Rypesteggen er utrolig flott nå under hamskiftet med sin hvit- og brunspettete fjærdrakt. Vi jaktet på rypene det meste av lørdagen, men utpå ettermiddagen skyet det på og en kald østavind jaget oss tilbake til ei varm hytta.

_DSC2335

_DSC2365Søndag ble vi vekket av et par rypestegger rett utenfor hytta. I snødrivet forsøkte vi å nærme oss et rypepar uten hell. Et par harer spratt også mellom de bare flekkene, men det lyktes oss ikke å komme på fotohold. Ingen vet som kjent hvor haren hopper… En enslig trane blåste i trompeten i en liten råk rett i nærheten, men også den tok til vingene da vi kom innenfor synsvidde.

Etter en helg på rypejakt ble jeg ordentlig betatt av lirypa og dens skvaldrende toner.

_DSC2357

Fossekallbekken

For noen dager siden tilbrakte jeg et par formiddagstimer ved en liten, idyllisk bekk i hjertet av Grenland. Det er trivelig å postere nedenfor fossen og følge med på nasjonalfuglene som jobber iherdig med å fø årets ungekull.

_DSC2221

_DSC2237

_DSC2183

Drømmedager i tiurskogen

I slutten av april er det tid for tiurleik. I fjellskogen pleier høneuka å være den siste uka i april. Forrige helg pakket jeg derfor bilen og satte kursen mot tiurskogen. Det hadde kriblet i kroppen i mange dager. Spenningen knyttet seg til hvor sjefen holdt til i år og om røyene hadde entret hovedscenen. Værutsiktene var de beste med rolige vindforhold og sol. De neste tre-fire dagene skulle jeg nyte våren i tiurskogen.

Selv om datoen viste 25. april måtte jeg vasse i en halv meter snø inn til tiurleiken. Rundt enkelte furulegger hadde lyngen kommet fram og det klukket i mange små bekker på veien inn til spillplassen. Kamuflasjeteltet hadde jeg satt opp i påska. Jeg rakk akkurat å innrede boligen min for de neste dagene før sola farget himmelen oransje og krøp bak fjellene i vest.

Det er noe eget å krype ned i soveposen i tiurskogen. Alle lydene, all fuglesangen ved solnedgang og ikke minst alle forventningene. Sansene er skjerpet og jeg pleier å lytte etter tiurene som inntar nattekvistene sine. I det fjerne tutet ei perleugle og de selskapssyke lavskrikene mjauet fra grantrærne like ved. Plutselig braket det i en av furuene bak meg. Jeg slapp ned skuldrene. Sjefen var på plass. Fire-fem andre tiurer inntok nattekvisten sin litt lenger unna. Med et smil om munnen lot jeg Jon Blund føre meg inn i drømmeland. Om noen få timer vil jeg overvære vårens vakreste skuespill.

_DSC1813

Rett før klokka fire på morgenen ble jeg vekket av de første forsiktige kneppene. Foreløpig var det for mørkt til å fotografere. Jeg lå og lyttet og hørte at tiuren hadde sluppet seg ned på kollen sin. Den hoppet og flakset, flakset og hoppet. Etter kort tid ble jeg vár en annen flaksing. Det var røyene som entret scenen. Jeg myste gjennom glugga i teltet. Fem røyer kunne skimtes i det kjølige, blå morgenlyset. Nye vingeslag hørtes mellom tiurens knepping og saging.

Gradvis ble natta visket ut. Åtte røyer var omringet av sjefstiuren som jobbet intenst med å holde dem samlet. Fire andre røyer fulgte med fra tilskuerplass i den gamle, tørre furua. Tiuren var i ekstase. Det samme var fotografen som bivånet det hele fra første rad. De første bildene hadde funnet veien til minnekortet. Herlig!

_DSC0470

_DSC1495

_DSC1853Flere tiurer lusket bak trestammene som omkranset leiksentrum og sendte sjefen misunnelige blikk som hadde klart å samle hele haremet. Brått kom en av rivalene for nær og sjefen var raskt ute med å jage den. På baksida av kollen hørtes et skikkelig basketak. Gamlefar kom raskt tilbake med et tydelig sår under nebbet. Fjærpryden bar preg av at han hadde vært ute en vårdag før.

_DSC0530

_DSC1009

_DSC0534Den første morgenen holdt gamlefar det gående til nærmere klokka ni før han forsvant bak noen granlegger og ble borte for godt. Det hadde vært en drømmestart på årets leik.

_DSC0578Tilbake på hytta ventet begge smurfene og mor med frokost til den største tiurfanten. Neste natt var det deres tur til å overvære vårens vakrestet skuespill.

Søndag morgen, med hele familien på første rad, holdt sjefen en flott forestilling for oss. Han samlet seks røyer på kollen sin og holdt spillet gående til klokka ti på formiddagen. Tre rivaler hadde også vært innom i et forsøk på å lure med seg ei røy eller to. Først da sola hadde kommet godt opp på himmelen kunne to trengte smurfer få gjort sitt nødvendige ærend bak nærmeste gran.

_DSC1571

_DSC0486

_DSC0386Den største tiurfanten strålte i kapp med vårsola over å ha fått vist denne naturskatten for resten av familien. Uheldigvis måtte mor og barn måtte hjem til skole og jobb på mandag, mens jeg selv tilbrakte to netter til i tiurskogen.

_DSC0555

_DSC1529Tirsdag formiddag pakket jeg selv sammen fotoutstyr og telt etter fire netter på tiurleik. Årets leik var på hell. Jeg hadde truffet godt med høneuka og opplevde drømmedager i tiurskogen. Allerede har jeg begynt å drømme om en ny vår i tiurens rike…

_DSC2034