Svein Roger Dahlen

Naturfotograf

Archive for ‘august, 2014’

Fiskeørn

Et sted mellom høye fjell og bratte bakker ligger et av fiskeørnas riker. I disse dager forbereder årets ungekull seg på den lange reisen mot fjernere himmelstrøk. Fortsatt kommer fiskeørnhannen med matforsyninger til neste generasjon, men ungene tar seg flere og lengre turer og de prøver forgjeves å stupe etter fisk på egenhånd. Om ikke mange dager setter de kursen sørover og ungene må klare seg på egne vinger…

_DSC5045

_DSC4830

_DSC4950

_DSC5287

_DSC4995

_DSC5018

_DSC5081

_DSC5205

_DSC5621

_DSC5712

Smakbiter fra Hardangervidda

I slutten av juli ble sjø og strand byttet ut med fjell og vidde. Utgangspunktet var Songavatnet i Vinje i Telemark. En blytung ryggsekk ble salet opp og ferden innover fjellet begynte. Det tok ikke lang tid før flere titalls fluer, mygg og klegg slo følge og holdt meg med selskap langs stien. Heiloen ønsket meg velkommen til Hardangervidda nasjonalpark i de siste bakkene før Saltpyttflotti og Saltpytthytta.

_DSC4311

_DSC4308

Vidda viste seg fra sin vakreste side. Sola skinte fra en nærmest skyfri himmel og temperaturen hadde krøpet gått opp på tjuetallet. Det lå fortsatt snø i nordhellinger og skyggedaler og små bekker glitret i fjellsidene. Landskapet vekslet mellom karrige nuter og egger og mer grønne, frodige dalbunner. En og annen fargerik fjellblomst fanget humlenes interesse mellom lav og stein. I tre dager loffet jeg rundt med kamera i disse omgivelsene og fikk noen smakbiter av Hardangervidda. Det ble møte med flere av fjellets karakterfugler og ikke minst en flokk med villrein.

_DSC3691

_DSC3686

_DSC3699

_DSC4342

_DSC4235

_DSC3744

_DSC3763

_DSC3757

_DSC3702

_DSC3784

_DSC3592

_DSC3604

_DSC4500

_DSC4468

_DSC4327

Høydepunktet på vidda var nærmøtet med en villreinflokk. Jeg tok en hvil på en stein på østsiden av Saltpytteggi da jeg hørte reinsdyra komme løpende. Med kikkerten fulgte jeg flokken opp mot toppen av Reinshornet hvor den stoppet for å beite. Etter å ha beitet en stund, forsvant flokken ned fjellsida og ble borte i en kløft ved foten av hornet. Med vinden imot heiv jeg 600mm på skuldra og beveget meg mot kløfta. De siste hundre meterne smøg jeg som en elitesoldat mellom steinene i et håp om ikke å bli oppdaget. På en snøflekk foran meg stod hele flokken. Avstanden mellom oss var kanskje 100-150 meter. Reindsyra holdt seg samlet i en sirkel og beveget seg slik rundt på snøen. Antakelig var det for å holde plagsomme insekter på avstand. Jeg satt i skjul bak en stein i over en halv time og bivånet det hele før flokken forsvant videre.

_DSC3842

_DSC3963

_DSC3960

_DSC4097

Saltpytteggi strekker seg 1583 meter inn i himmelen. Derfra hadde jeg vidsyn innover vidda. Hårteigen reiste seg som en hatt i nordvest og i nord dekket Hardangerjøkulen horisonten. I øst ruvet Telemarks stolthet, Gaustatoppen. Jeg følte meg liten på Europas største høyfjellsplatå og inntrykkene var store.

_DSC4279

_DSC3832

_DSC4295

På hjemturen ble det mange stopp langs fjellbekkene for å slukke tørsten og hvile såre føtter og ømme skuldre. Vidda gav mersmak. Det blir helt sikkert ikke siste gang kamera og jeg finner veien til høyfjellet…

_DSC4350