Svein Roger Dahlen

Naturfotograf

Blitsangrep

Ute på ei høstgul og bortgjemt myr mellom Tokkes høye fjell er det i i disse dager dramatikk. Spurvehauken terroriserer skogens nøtteskriker. Gang på gang blir nøtteskrikene jaget på flukt med blitsangrep av den lille, lynraske hauken.

Spurvehauken er utvilsomt en rask jeger. Angrepene mot nøtteskriken kommer som lyn fra klar himmel, og det er utfordrende å henge med hauken for fotograf og autofokus. Hvorfor hauken terroriserer disse kråkefuglene kan man lure på. Haukens angrep minner mer om lek enn jakt. Uansett er det spennende og utfordrende å være vitne til haukens lek med nøtteskrikene.

Takk til Jostein Hellevik for noen artige timer i Tokkes villmark.

Drømmen om Svalbard – siste etappe

Fra Hornsund fortsatte vår ekspedisjon mot Isfjorden og Longyearbyen. Det var bare å innse at en uforglemmelig uke i et storslått landskap nærmet seg slutten.

På vei inn Isfjorden hilste verdens største pattedyr oss velkommen tilbake. Blåhvalen «vinket» til oss før den forsvant i horisonten.

Vi rakk en liten tur innom Ekmanfjorden. Inne på land ruslet en isbjørn, og nærmere hundre sel koste seg i sola ute på isen.

Det ble også tid til et besøk i fuglefjellet Diabas før MS Malmø la til kai i Longyearbyen igjen.

En stor takk til Roy Mangersnes og Martin Enckell fra WildPhoto Travel, mannskapet på MS Malmø og alle som deltok på ekspedisjonen, og gjorde den til en minnerik reise. Gleder meg allerede til neste tur…

Drømmen om Svalbard – pakkisen

Etter å ha lett etter dyreliv langs vestsiden av Edgeøya, satte vi kursen mot Spitsbergen igjen. Det skulle vise seg å bli en lang fredag gjennom pakkis før vi nådde Isbukta på østsiden av Spitsbergen.

Mellom Edgeøya og Spitsbergen møtte vi på pakkis. De var is så langt øyet kunne se, og MS Malmø måtte smyge seg frem mellom isflakene på sin vei mot åpnere farevann. Det var ingen isbjørn å se i pakkisen, men en og annen selv dukket opp foran båten.

Etter å ha krysset Storfjorden nådde vi Isbukta. Der ble vi møtt av speilblankt hav og et fantastisk flott landskap som speilet seg i sjøen.

Fra Isbukta gikk turen videre rundt Sørkapp igjen. Det var bare å innse at vi hadde satt kursen i retning Longyearbyen igjen og at turen nærmet seg veis ende, dessverre. Men vi hadde tid til en ny tur innom Hornsund på tilbakeveien. Isbjørnen vi hadde tilbrakt noen timer sammen med tidligere i uka var borte.

Drømmen om Svalbard – arktiske innbyggere

Etter vårt andre nærmøte med kongen av Svalbard, krysset vi Storfjorden og fortsatte vår søken etter nye opplevelser langs Edgeøya øst for Spitsbergen. Det ble ingen nye nærmøter med isbjørn, men vi fikk hyggelige møter med flere av Svalbards andre arktiske innbyggere.

På vestsiden av Edgeøya tok vi zodiakene i bruk ved Russebukta for å komme tettere på fugl, rein, polarrev og hvalross. Vi fikk noen trivelige timer sammen med ærfugl, praktærfugl, svømmesniper og haveller. Det gjorde heller ikke noe at både rein og rev ruslet på land mens vi fotograferte fugl. Høydepunktet ble likevel nærmøtet med noen tonn hvalross.

Tre store hvalross ble oppdaget på et isflak. Vi fikk et skikkelig nærmøte da hvalrossene veltet seg ut i sjøen noen få meter fra båtene våre.

 

Drømmen om Svalbard – ny isbjørn i søkeren

Etter ekspedisjonens første isbjørnmøte i Hornsund, satte MS Malmø kursen videre sørover og østover mot Sørkapp og Storfjorden. Storfjorden ligger på østsiden av Svalbard mellom Spitsbergen og Edgeøya. Her fortsatte vår søken etter nye møter med polare fugler, sel og isbjørn og ikke minst et fantastisk landskap.

I Storfjorden søkte vi først etter dyreliv langs østsiden av Spitsbergen. Både i Hambergbukta og Kvalvågen ble kikkerten flittig brukt på leting etter den store, hvite bjørnen. Mens vi søkte etter dyreliv langs østkysten traff vi på storkobbe, flokker med polarlomvi, noen smykker av isfjell og en isbjørn som gjemte seg i isen på langt hold. Først da vi kom helt opp til iskanten fikk vi et nytt nærmøte med kvitebjørn.

 

 

Drømmen om Svalbard – første møte med kongen av Arktis

Det var ingen isbjørner i St. Jonsfjorden som vi håpet på. Kursen ble derfor satt sørover mot Hornsund. Der skulle det være en isbjørn som holdt til ved et selkadaver. Fra St. Jonsfjorden til Hornsund var det en transportetappe på 12 timer. Spitsbergen var langt større enn jeg hadde forestilt meg før avreise til Arktis. 

I Hornsund fikk vi turens første møte med kongen av Svalbard. En stor hannbjørn holdt til ved et selkadaver. MS Malmø ankret opp i Burgerbukta og vi nærmet oss isbjørnen med zodiakene. Isbjørnen lå bare 70-80 meter fra vannkanten, men den viste liten interesse for oss da båtene våre gled rolig mot den. Jeg kjente godt spenningen i kroppen. Mitt første nærmøte med verdens største bjørn!

Hannbjørnen var ikke av det nysgjerrige slaget. Den var mest opptatt av selkadaveret og ta livet med ro. Den spiste, slappet av og spiste litt mer. Slik gikk timene.

Først da vi nærmet oss midnatt var isbjørnhannen fornøyd med vårt nærvær og ruslet sin vei. Mens vi var på vei tilbake til MS Malmø etter fotoshooten med isbjørnen, ble det oppdaget en knølhval på motsatt side av fjorden. Vår guide gav full gass for å komme nærmere hvalen. Vi var heldige og knølhvalen viste oss halefinnen før den dykket.

Etter møtet med både isbjørnen og knølhvalen dro vi tilbake til MS Malmø. Ferden gikk nå videre innover Hornsund mot Hornbreen for å lete etter mer dyreliv. Det var et vakkert landskap innerst i Hornsund, men noen flere isbjørner fant vi ikke.

Kursen ble satt videre sørover mot Sørkapp og Storfjorden.

Drømmen om Svalbard – ekspedisjonen starter

Søndag 11. juni startet min Svalbardekspedisjon på MS Malmø sammen med WildPhoto Travel og Stavanger foto. Vi var 14 naturfotografer pluss guidene Roy Mangersnes og Martin Enckell. Åtte dager med nye, unike naturopplevelser lå foran oss. Endelig skulle jeg få oppleve arktiske Svalbard på nært hold. Det kriblet godt i kroppen i det MS Malmø gikk fra kai i Longyearbyen.

MS Malmø satte kursen vestover mot St. Jonsfjorden der det var blitt observert flere isbjørner noen dager i forveien. På veien ut Isfjorden ble vi ønsket velkommen av havhestene. Disse stormfuglene skulle holde oss med selskap under hele ekspedisjonen. Under de lengre transportetappene ble det tatt noen tusen havhestbilder.

Det viste seg at isbjørnene hadde forlatt St. Jonsfjorden. Landskapet som møtte oss i fjorden var majestetisk, og tåka som kom sigende over land dempet det harde lyset og skapte en fin stemning. Inne i fjorden møtte isbreene havet, og foran blåisen lå flere ringsel og tok livet med ro, mens en storkobbe hadde funnet et passende isflak.

 

Vanligvis fortsetter ekspedisjonen langs vestkysten til den nordvestre delen av Spitsbergen og mot Hinlopenstredet. Nå i juni lå det det for mye is nord for Spitsbergen til å komme gjennom til Hinlopen. Derfor fortsetter vår ekspedisjon sørover og østover.

Drømmen om Svalbard – Longyearbyen

I lange tider har jeg hatt en drøm om å besøke Svalbard. I juni gikk min store drøm i oppfyllelse da jeg fikk oppleve den arktiske øygruppa på nært hold. I ti dager kom jeg tett på landskap, dyreliv og klima ved 78 grader nord.

De to første dagene tilbrakte jeg i og rundt Longyearbyen. I midten av juni hadde midnattsola sørget for at vinteren var på full retrett og det var blitt mye barmark rundt byen, innover Adventdalen og Bjørndalen. Snøen lå fortsatt i fjellsidene. Med midnattsola og varmere dager gikk rype, polarrev og rein gode tider i møte. Flere av trekkfuglene hadde også ankommet øya.

 

Majesteten

Ingen fugl kan måle seg med den majestetiske kongeørna når det gjelder råskap og styrke. Til tross for sin styrke og overlegenhet er den svært sky og forsiktig. Med sitt kvasse og årvåkne blikk er den alltid på utkikk etter farer til tross for at den troner øverst i næringskjeden. Det har blitt noen nærmøter med kongeørna de siste årene, men jeg blir like bergtatt av denne fantastiske rovfuglen ved hvert eneste møte.

 

Styggemann

Styggemann er den høyeste toppen i Skrimfjella med sine 872 meter. Forleden tilbrakte jeg ei natt under stjernene på den populære toppen, og jeg fikk overvære en nydelig soloppgang. Østhimmelen glødet og i nordvest badet Gaustatoppen i pastell. Den klare høstlufta gjorde utsikten fra toppen majestetisk, med høstgule myrer og blinkende tjern i alle retninger.

_dsc2849

_dsc2885

_dsc2864

_dsc2873

_dsc2902

_dsc2894