Under stjernene
For et par uker siden tilbrakte jeg årets første natt med himmelen som tak.
Det var en klar vårkveld da turkamerat Jostein og jeg tok en spontantur ut i godseier Løvenskiolds skoger. Vi kom oss ikke av gårde før sola var i ferd med å krype ned bak fjellene i vest. Derfor ruslet vi ikke dypt inn i godseierens skog før vi fant en leirplass for natta. Mens vi sanket ved til leirbålet, ble himmelhvelvingen gradvis fylt med blinkende stjerner og en månesigd viste seg i sørvest. En fyrstikk forvandlet tyriflisene til en lysende oase i mørket. Vi lente oss tilbake og lot flammene fange blikkene våre. Kun en liten vårbekk og knitring fra bålet brøt stillheten. Lenge satt vi og myste inn i flammene. Bålvarmen gjorde oss døsige og ved midnatt krøp vi ned i hver vår sovepose. Før jeg sovnet ble jeg liggende å stirre inn i det uendelige og jeg kjente hvor godt det var å ligge der ute under stjernene. Til slutt kom Ole Lukkøye og lurte meg med inn i drømmeland.
Legg igjen en kommentar